Utdrag

Når vi kommer inn i butikken, blir hun glad igjen. Hun kryper sammen og skyter frem hodet, piler avgårde med små, trippende skritt, titter frem bak hyllene. Det ser ut som om hun leker.

– Jeg trenger så mange ting.

– Hva står det på listen din?

– Isboller falukorv persille små hvite bo-mull røde runde.

– Tomater. Isboller, er det dypfryste fiskeboller? Nei, du kan ikke kjøpe mer kremfløte.

Hun plasserer 9 dl fløte i kurven, jeg tar den ut, hun setter den tilbake, jeg gir opp. Mange små hvite (hvitløker) forvandles til et stort hvitt – et hvitkålhode – og så blir hun stående ved frysedisken.

– Jeg må ha sånne for bena.

– Strømper?

– Men ikke hele veien.

– Sokker har de nok ikke her. Dette er en matbutikk.

– Neei. Disse.

Hun slenger det ene benet opp på kanten av frysedisken og røsker opp buksebenet for å vise frem knestrømpene sine. Når hun skal ta benet ned igjen, mister hun skoen og hun kaster seg med en gang over kanten for å plukke den opp igjen. Men hun er for rask og voldsom, så hun mister fotfestet og plutselig kan jeg ikke røre meg. Latteren veller opp gjennom magen og halsen. Jeg er så sliten. Jeg orker ikke å dra henne opp av fryseren.

– Neimen, hei på deg, Marie, er du på besøk?

En nabo kommer mot oss med raske skritt og fin kappe. Ingen flekker, ingen kremfløte.

– Hvor har du Siv, da?

– Der. Jeg peker på mamma, som spreller med bena før hun finner balansen igjen, hun vingler og vrir hodet til høyre og venstre, men hun kan ikke se noe fordi brillene er dekket av rim.

– Så kaldt det ble!

Utdrag fra «Du tror du vet alt» oversatt av Håvard Nørjordet