Utdrag

Min mors hat var upersonlig. Det rettet seg mot fødselens og barneoppdragelsens faktum, ikke mot spedbarnet som sugde livet ut av brystene hennes. Min mors hat var altomfattende. Hun hatet faren min som tynget henne som et blylodd, hun hatet samfunnet som hadde nektet henne alt hun hadde krav på, hun hatet kroppen sin som var fruktsommelig mot hennes brennende, rasende vilje. Etter hvert som jeg ble eldre, endret forholdet vårt seg. Karoline oppdaget at jeg gjengjeldte hennes følelse med samme styrke.

Den som tror på barns uskyld vet ingenting eller er enfoldig. Jeg vet det, og det av egen erfaring: Uskyld finnes ikke. Jeg var min mors fiende allerede før jeg forsto betydningen av ordet. Jeg hatet henne med hver trevl av min forsømte barnekropp, med en intensitet som langt overgikk hennes, fordi jeg i motsetning til henne aldri ble distrahert. Hun var mitt midtpunkt, mitt ett og alt, det svarte alteret jeg la frem mine onde følelser som offergave til, og som jeg ba mitt mørke litani til hver eneste dag.

Utdrag fra Englegift fra 1. kapittel
Oversatt av Johann Grip

© 2009, Ganesa Forlag