Utdrag

I denne boken tar jeg for meg et helt sentralt spørsmål i dagens samfunn – migrasjonstematikken. Hva driver folk til å flykte eller vandre over landegrenser i større skala, og hvordan skal vi forholde oss til utfordringene dette medfører for moderne stater? Hva er reelle problemer her, og hva er konstruerte sådanne? Kan noe forandres for å få et mest mulig fornuftig, rettferdig resultat – og i så fall hva?

Jeg fokuserer mye på de papirløse migrantenes spesielt vanskelige situasjon, men også på asylsøkere og innvandrere generelt. Jeg er opptatt av møtene mellom ulike kulturer, av menneskerettigheter, holdninger, bakenforliggende årsaker til utviklingen – og fremtidsperspektivene for hele befolkningen.

Dette er et stort og komplisert felt, og jeg kan ikke få med meg alt, men søker å belyse noen viktige sammenhenger ved å gå inn fra forskjellige vinkler. Denne teknikken kan muligens medføre at enkelte lesere underveis vil oppfatte deler av teksten som litt digressive, men det ligger et helhetssyn innvevd her, og ingen emner er tilfeldig valgt. Fredløs er ikke en dokumentarbok med statistikk og bevisføring i sentrum, men en filosoferende, diskuterende tekst med hovedvekt på refleksjon rundt situasjonen vi befinner oss i, begrepene vi bruker og strømningene som påvirker oss i samfunnet. Tidvis benytter jeg et ganske sterkt språk, med en vekselvis appellerende og provoserende tone, for å vekke følelser og stimulere til videre debatt. Jeg legger ikke skjul på at mitt utgangspunkt er å ta et oppgjør med fordommer og fremmedfiendtlighet, og slik sett har boken helt klart tendens. Det jeg ønsker å belyse, er først og fremst en mentalitet og en generell samfunnsutvikling.

Det hender at jeg går relativt langt for å danne motvekt til det jeg oppfatter som destruktive krefter – og noen av mine grep er selvsagt retoriske. Jeg ser selv på en del av fremstillingene i denne teksten som antitese, og håper at en fruktbar syntese kanskje kan finne sted ved fremtidig utveksling og nyansering.

På samme vis har jeg konsentrert meg ganske sterkt om det jeg oppfatter som en grunnleggende nødvendighet hvis fruktbare holdningsendringer skal finne sted, nemlig bevisstgjøring angående hva som faktisk er feil – med påfølgende selvkritikk der dette er aktuelt. Det å innse manglene og problemene, er første trinn i prosessen mot å få gjort noe med dem. Neste trinn er selvsagt å finne løsninger, se etter de positive kreftene som bringer oss videre – og her har jeg nøyd meg med mer generelle hint og bilder. Den veien må vi gå i fellesskap, og jeg tror mye kommer av seg selv når motiveringen først er på plass – det er gjerne der det butter. Fordi jeg har lagt størst vekt på nevnte realitetsorientering, kan nok teksten virke «mørk» til tider – men når man har kommet gjennom den biten, burde det nettopp kunne lysne.

Det jeg har funnet hensiktsmessig å ta med av kilder og referanser, er nevnt på passende steder inne i selve teksten, og bak i boken finnes en litteraturliste. Jeg har bevisst unngått fotnoter – og ellers bestrebet meg på å gjøre fremstillingen så oversiktlig og lett tilgjengelig som mulig uten at det går på bekostning av viktige poenger og nyanser. Her vil jeg bare fremheve Amnesty Internationals rapport Living in the Shadows: A primer on the human rights of migrants og Oslo Bymisjons rapport Papirløse migranter – samt at Beate Strand Torgersen, som er forebyggende ungdomskonsulent i Oslo, står som garantist for autentisiteten i den anonymiserte historien om barneflyktningen Zahid.

Videre vil jeg understreke at når jeg gjennomgående benytter meg av uttrykkene «fremmedhat» og «fremmedfiendtlighet», så er dette et bevisst valg – for å unngå ordet «rasisme». Betydningen av sistnevnte uttrykk begrenser seg jo strengt tatt til fordømmelse ut ifra hudfarge og genetikk forøvrig, mens dagens melodi omfatter atskillig mer – nå er det vel så vanlig å utsette folk for stigmatisering og undertrykkelse på grunn av deres kultur og/eller religion. Jeg synes derfor «fremmedhat» er mer dekkende for hva som foregår enn bare «rasisme» er, selv om mange fremmedfiendtlige selvsagt også er rasister. (I tillegg vil man i diskusjoner med disse menneskene gjerne møte protester, belæringer og tallrike avsporinger hvis man kaller dem rasister, og det er bortkastet tid.)

Jeg er oppmerksom på at enkelte med migrantbakgrunn ikke er helt komfortable med ord som «fremmedhat» fordi de rett og slett ikke synes de burde anses som spesielt fremmede etter å ha bodd en god stund i landet. Den tankegangen har jeg stor forståelse for. Men jeg håper at også disse personene vil forstå min ovenfor nevnte begrunnelse for å gjøre bruk av slike uttrykk i boken. Det jeg sikter til her, er altså fiendtlighet, frykt eller hat rettet mot det som har opprinnelse utenfor vår egen kultur – og mot individer som disse innvandringsmotstanderne oppfatter som fremmede.

Til slutt vil jeg takke alle som har gitt meg informasjon, råd, stimulans og følelsesmessig støtte under arbeidet med dette krevende og til tider nærmest sinnsformørkende stoffet. Dere ble ganske mange etter hvert, så jeg kan umulig ramse opp alle – men en helt spesiell takk går til Rune Berglund Steen og Iffit Qureshi, som begge på hvert sitt vis var uvurderlige eksterne konsulenter under den siste gjennomgangen av manuskriptet. (For ordens skyld understreker jeg at alt som kommer frem av synspunkter og vurderinger i boken, med unntak av rene sitater, selvsagt står utelukkende for forfatterens egen regning.)

Ferdigstillingen av Fredløs tok lengre tid enn jeg anslo på forhånd. Jeg har solid erfaring med å utgi bøker, men ikke bøker som denne … Både indre og ytre motstand fortalte meg at jeg var på rett vei, men gjorde samtidig denne veien tung å gå til tider. Jeg er imidlertid grunnleggende optimistisk anlagt og mener at man må helt inn i et problem for å ha noen realistisk mulighet til å løse det. Da er det håp, nesten uansett. For en bok, for et menneske – og kanskje for en verden?

Eller sagt med dikteren Robert Frosts ord: «The best way out is always through.»

utdrag fra Fredløs, Forord
Elin Brodin