Omtaler

«Etter min mening reiser Gisela Preuschoff interessante problemstillinger. De er viktige, og det er nødvendig at vi som er opptatt av barns oppvekstvilkår, enten som foreldre eller fagpersoner, tar stilling til disse spørsmål. I en tid hvor vi også diskuterer om vi skal ”oppdra” våre barn gjennom videoovervåkning, oppfordrer hun oss til å være aktsomme overfor barna våre. Det barna trenger er nære, deltagende voksne.

Det er ingen moraliserende bok som stiller uoverkommelige krav til oss voksne. Det handler mer om en måte å tenke på. Hun gir gode konkrete eksempler på muligheter til å finne eller skape de små gyldne øyeblikkene. Man kan bruke den til å få noen gode ideer i forhold til noe man allerede er opptatt av, eller man kan sette seg dypere inn i helheten. Boken er preget av at forfatteren har god innsikt i barns utvikling, og ikke minst stor respekt for barn. Hun har åpenbart sterkt engasjement i forhold til barns liv og de oppvekstvilkårene vi gir dem. Etter min mening er boken vel verd å lese.»

Ellen Morberg, pedagogisk leder, Pedagogisk Bokorm 4/1999

«Herregud, er det virkelig kommet så langt nå? stønner vi. Trenger vi virkelig en bok som skal lære oss å være sammen med barna ute i naturen, slappe av, lytte og ikke gjøre noen ting? Klarer vi ingenting selv lenger? [...]

Det står ikke til å nekte at vi ofte i vårt hektiske liv organiserer ungenes hverdag ihjel. Mange barn lever som små voksne, med tidsfrister og en hverdag belagt med aktiviteter fra morgen til kveld. [...] Det er de voksne som kommer med sine klokker og avtalebøker, med sine «må» og «skal» og sin vanvittige geskjeftighet, som maner barna til uro og stadig river dem vekk fra den selvvalgte fordypningen, kan vi lese. Det er sikkert meningen at vi skal kjenne den dårlige samvittigheten komme snikende oppover ryggraden ... og det gjør vi da også.

Men hvordan skal man så bringe sine «ødelagte» barn tilbake til stillheten og naturen og lære dem aktsomhet for øyeblikket?

Boken har hele 88 leker, fantasireiser og øvelser som skal hjelpe oss på veien til en roligere hverdag.»

Lene Skogstrøm, Aftenposten 2. mai 1999